Foredrag
Hardanger Symposium 2006- Dag Viljen Poleszynski sine foredrag i PDF-format.
Optimal ernæring i evolusjonært perspektiv .Trykk her
Mennskets genetiske arv - følger for helse og sjukdom.Trykk her.
TSUNAMI-KATASTROFEN - HVA KAN VI LÆRE AV DEN?
Nordisk fredsakademi, Jondal, Hardanger, 5 august 2005
Johan Galtung, professor i fredsforskning;
Johan Galtung,Stifter og med-direktør, TRANSCEND: Fred med fredelige midler
Tsunamien rammet oss alle, ikke bare de drepte og etterlatte
i Aceh i Indonesia, Thailand, Sri Lanka og Tamil Nadu i India. Den
stilte oss overfor eksistensielle spørsmål og spesielt ett: "hva
er meningen", for de som ser tsunamien som bærer av et budskap, og
"hvordan kan vi gi den mening" for de som sier vi må skape den selv
Jeg kom til Sri Lanka 28/12, to dager etter det utenkelige
skjedde. Colombo var rolig, de var jo ikke rammet, det var "bare"
fattigfolk, fiskere og deres familier--singalesere, tamiler og
muslimer--kysten rundt. Noen dager etter var jeg oppe i nord, i
Vanni, der hele landsbyer var blitt skyllet vekk med tusener drept.
Jeg glemmer aldri roen, disiplinen, effektiviteten, verdigheten.
Og en katolsk prest som trøstet tusener av etterlatte. En helt.
Som så mange andre prøvde jeg også å finne mening, inspirert
av lokalt samarbeide mellom de tre gruppene. På et større offentlig
møte talte jeg for samarbeid på toppen, mellom "MrP"(rabakharan)
og "Mrs K"(umarutunga). Samarbeidet måtte ta en form som i seg
selv kunne være en modell for mer varig løsning. Og da kan man ikke
bruke våpenstillstands-modellen. Den kommer fra en krigslogikk
hvor de to partene er likeverdige i den forstand at ingen er istand
til å vinne. Fred er basert på flere parter og ikke på "uavgjort",
men på samarbeid. TRANSCENDs løsningsforslag var en asymmetrisk
forbundsstat med meget høy autonomi for Tamil Eelam. Det gir både
en hovedrolle til regjeringen i Colombo, og en sterk rolle til
tigerne, LTTE. Men neppe sterk nok etter deres smak.
Det norske utenriksdepartements forslag hadde krigslogikkens
symmetri bygget inn i sin "mekanisme", og gjorde dermed en del av
landet likeverdig med regjeringen. LTTE likte det. Men forslaget
ble underkjent av Sri Lankas høyesterett, og var dermed dødfødt.
Men dette var bare min lille innledning. Hovedsvaret på
spørsmålet verden rundt er ikke politisk, men religiøst. Rudolf
Ottos berømte definisjon av det religiøse som mysterium tremendum
et fascinans melder seg. Tsunamien tilfredsstilte alle tre. Den
var mystisk, med skjulte årsaker langt der nede under havbunnen,
tektonske plater som glir mot hverandre; den var i sannhet enorm;
og fascinerende, uforbikommelig, noe som ga oss følelsen av å være
vitner til det helt ekstraordinære. Ikke bare jorden, ikke bare
havet, men også himmelen åpnet seg. Og hva var tonen fra himmelen?
Det er vel tre muligheter for de som tror på "intelligent
design" av en Skaper, og en som fortsatt griper inn i prosessen.
Den første er Guds straff for våre synder. De er mange, men
hvorfor Gud straffer fattigfolk med en overvekt av barn som ikke
hadde styrke nok til å holde seg fast er noe verre å forklare.
Den andre er at Gud ønsker å vise oss noe, lære oss noe. Men
akkurat hva denne lærdommen skulle være er kanskje mindre klart.
Og det tredje er at dette ikke var Guds gjerning i det hele
tatt, men Satans, ute med sitt vanlige spill, ondskapen, en sann
terrorist mot en storpart av hele verden, ikke bare småpolitikk.
Chandra Muzaffar, i sin utmerkede JUST Commentary for januar
2005 siterer en rabbi fra Israel: dette var "Guds straff" for våre
"synder og laster". Fra kristne evangelikere i USA til muslimske
teologer, fra Marokko til Malaysia, er tonen den samme. En muslimsk
teolog ser i tsunamien et budskap og "påminnelse til menneskeheten
om ikke å bryte Allahs bud." For hinduiske prester i India var den
et bevis for Guds vrede. Og for en buddhistisk prest i Sri Lanka
rammet katastrofen oss fordi vi "ikke levde etter Buddhas lover".
Både Bibelen og Koranen beretter om Guds/Allahs straff for synder
når de er hardnakkete og langvarige og selv profeter har feilet.
Muzaffar reagerer sterkt mot slike tanker. Hvilke synder
hadde disse mange småsamfunn begått? Spesielt de fattige, sa mange
av dem ydmyke kirke- og tempel-trofaste. Og de omlag 40% som var
barn. Hvis vi tar med alle de andre stedene som ble rammet,
Myanmar og Bangladesh, Maldivene og Andamanene, Tanzania, Kenya
og Somalia, så var minst 1/3 av de som omkom barn. "Nei", sier
Muzaffar, "tsunamien var ikke Guds straff". Snarere er dette
reaksjonen til religiøse ledere med en foreldet og overflatisk
forstålse av religion.
Muzaffar fremhever at det er mer religiøst å prøve å forstå
ikke bare hvordan naturen arbeider, for derigjennom å forstå Guds
skaperverk bedre, men også å forstå forholdet mellom natur og
mennesker. Og det virker som om dyrene forsto naturen bedre. De
merket seg forhåndsvarsler mennesker ikke fattet, trakk seg unna
og oppover. I Yala nasjonalpark i Sri Lanka--med hundrevis av
elefanter, krokodiller, villsvin, vannbøfler og aper--fant man
menneskelik i oversvømmelsen, men ikke dyrelik. Det samme gjalt
"primitive" stammer i Car Nicobar og Thailand - de trakk seg også
unna og opp. Og den kinesiske regjering evakuerte innbyggerne i
Haichen i 1975 fordi dyrene oppførte seg så spesielt. Jordskjelvet
kom, 7.3 på Richter-skalaen, byen ble ødelagt og 90,000 ble reddet.
Mer respekt og mer forståelse av skaperverket, med andre ord.
Muzaffars konklusjon er altså at vår kunnskap ikke er god nok,
og at det vi har bruker vi ikke (Pacific Tsunami Warning Center på
Hawai'i telefonerte, men ingen tok telefonen, og det fantes intet
slikt system i det indiske osean med alle sine jordskjelv.) Med
andre ord, hvis Gud var ute for a lære oss noe måtte det være hvor
lite vi vet til tross for all vår forsking, og hvor liten evne vi
har til å bruke selv det lille vi vet.
Muzaffar trekker syv konklusjoner av tsunamiens etterspill
i sin artikkel "The Tsunami Tragedy: Divine Fury or Human Folly":
[1] Selv mennesker er sårbare når naturen virkelig slår seg løs.
[2] Vi bør bli ydmyke og bli bedre mennesker; godhet er vår misjon.
[3] Tsunamien forløste den største gavmildhet i verdenshistorien.
[4] Dette gikk på tvers av alle skiller, med fellesskap og enhet.
[5] Men det viste også mye korrupsjon og griskhet og grusomhet.
[6] Tsunamien utløste verdiene rettferd, solidaritet og kjærlighet.
[7] For troende skulle dette styrke snarere enn svekke troen.
Det er sjelden jeg siterer noen så langt og lenge, men
Muzaffar har sagt dette bedre enn noen jeg har lest eller hørt i
Vest. Kanskje kan vi si det slik, i en mer humanistisk språkdrakt
som jeg er mer fortrolig med. Tsunamien tok noen slør fra våre øyne
og fikk oss til å se klarere nøyaktig de syv kjensgjerninger som
Muzaffar peker på. Som buddhistisk inspiret humanist kan jeg si
at møtet med en katolsk prest i et hinduisk område løftet meg.
Jeg er ham takknemlig. Og jeg kommer ut av det hele med mer, ikke
mindre tro på oss mennesker, og på menneskelige fundamental-behov
som etisk forankring - i pakt med naturen. Kanskje har vi brutt
den pakten, kanskje er det en sammenheng mellom jordskjelvet der
nede og uttappingen av olje - vel en bedre hypotese enn den om en
amerikansk u-båt som fikk istand en atomsprenging. Basisbehovene
som retningslinjer. Retten til å overleve, til å bo og bygge
tryggere, slik rikere mennesker gjør. Retten til mat og klær og
husly, til helse og fortsatt skolegang for barna; alt dette skrek
etter å bli tilfredsstillet. Men også retten til selv å være med
på å bestemme hvordan alt dette skal gjøres, frihet. Og i felles-
skap med de som hjelper, ikke som en fjern langdistanse-handling,
identitet. Gode retningslinjer overlevde katastrofen meget bra.
I Aceh virket tsunamien fredsskapende, og det religiøse
fellesskapet i Indonesia kan nok ha spilt en rolle. I begge
tilfeller stod regjeringens krav om enhetsstat, og provinsens krav
om uavhengighet, mot hverandre. Men på Sri Lanka var dette samtidig
en religiøs, nasjonal deling. Den Islam de deler kan nok ha ledet
til en felles tolking som et Allahs budskap om å stå sammen. De
som står for uavhengighet gir opp dette kravet; regjeringen inngår
våpenstillstandsavtale. På Sri Lanka var det lite felles diskurs
når den umiddelbare fare, og nød, og medmenneskelighet var blitt
historie. Ikke en gang et felles språk, intet Bahasa Indonesia.
Vel, vi får se. Aceh, i likhet med Pattani som ble tatt av
Bangkok og innlemmet i Thailand, var et sentrum for islamsk lærdom
i Sydøstasia, så det var også et skisma innenfor Islam. Det kan
nok slå ut når det transcendente ved tsunamien har bleknet.
I mellomtiden kan vi spørre oss selv hvor mange slike
katastrofer som venter på oss? I det norske Bladet Forskning 3/05
antyder Bjarne Røsjø at "Halve befolkninga på jorda er utsett for
naturkatastrofer" - og med det menes tørke, flom (derunder
tsunami), sykloner, jordskjelv, vulkanutbrudd eller jordskjelv.
Taiwan er antakelig verdens mest utsatte sted; hele 73 prosent av
arealet kan rammes av tre eller flere av disse. Vi vil få mer, og
stort sett er kystbefokningen mest utsatt. Og de fattige. Og barna.
Den mest globaliserte og globaliserende faktor i verden er
ikke handel eller økonomi eller finansøkonomi, men naturen selv.
Flora og fauna, ganske mye litosfære, hydrosfære og atmosfære har
ingen respekt for grenser. Og solidariteten etter tsunamien passer
godt sammen med solidariteten mot krig i verdenshistoriens største
demonstrasjon 15 februar 2003, mot det anglo- amerikanske angrepet.
Menneskeheten er bedre enn store menn i store stater gjør den til.
Johan Galtung
